Intarsia er gjenfødt

Intarsia (it.) er en trekunstform for å dekorere trepaneler, innredninger og møbler med innlagte motiver og ornamentikk i ulike tresorter og ikke-trematerialer som for eksempel skilpaddeskall og perlemor. Teknikken er inspirert av den arabiske inkrusteringen og beslektet med mosaikk, hvor begge er gamle innleggingsteknikker som bruker stein, keramikk og metaller. Ordet ‘intarsia’ trolig stammer fra arabisk tarsia eller tarsi, som betyr innlegging.

olga dudygina, technical art history, b2b norge, b2b dekor, spesialist i teknisk kunsthistorie, spesialist i kulturarv

Spesialist i Teknisk Kunsthistorie og Kulturarv

Innleggingsdekorasjon innebærer tildekking av mindre edle underliggende overflater (rimeligere tresorter, stein eller metaller) med verdifulle materialer (edelstener, perler, elfenben, bein, edle metaller, glass, porselen, keramikk, skilpaddeskall, eller finér og trestykker av dyrebare treslag). Ulike typer av innleggingsteknikker varierer i mht. råvarene i de underliggende- og innlagte materialene. Historisk var de anvendt for å dekorere vegger, gulv, gjenstander (våpen, skrin, juveler, etc.) og møbler.

Intarsia var opprinnelig en betegnelse for nedfelling av innlegginger i likeformede fordypninger i bunntreet. Marketteri er en senere utviklet teknikk, i 16. århundre, hvor innleggingene skjæres eller sages ut i finéren etter spesifikke mønstre, og settes sammen til en komposisjon, som deretter limes på bunntreet. I Norge i nåværende tid har intarsia blitt en felles benevnelse på både nedfelt (dvs. intarsia) og overfinert (dvs. marketteri) innleggingsarbeid i tre. På samme måte bruker man ordet inkrustering på svensk, marketteri(marqueterie (fr.)) i Frankrike og inlay i den anglosaksiske del av verden. I dag differensierer man altså ikke intarsia og marketteri, som i utgangspunktet er to forskjellige innleggingsteknikker.

Intarsia i edeltre og elfenben på et flamsk kabinettskap, fra 1680. Rijksmuseum, Amsterdam. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av Bertelsmann Lexikon-Verlag, Gütersloh/KF-arkiv

I 21. århundre har familiebedrift Leonardo Trade ivaretatt tradisjonen av den luksuriøse italienske intarsiadekoren, samt gitt en ny moderne visuell tolkning. I deres merke Lignis brukes finér av hvit ibenholt, tulipan, ask, bjørk, eik, zebrano, lønn, lyngtre rot, bøk, mahogni, kirsebær, wenge, valnøtt og alm. Alle de fargede finérene som Lignis bruker er farget i spesielle bad med naturlige pigmenter slik at finéren opprettholder sin struktur, korn og flammemønstrer. Dette sluttresultatet ville ikke vært mulig å skape om treverket hadde vært lakkert eller malt.

lignis, italiensk dekor, eikevei, b2b eikevei

Leonardo Trade sitt verksted

Bibliografi:

Beier, Aasmund. «Allegorimesteren» og hans intarsiakunst: Mestersnedker Johan Jacob Katzenberger fra Augsburg», Museumsnytt 52, no. 5 (2003): 44-46.
Camelia COŞEREANU, Lumininiţa Maria BRENCI, and Adriana FOTIN. "INTARSIA – CUTTING-EDGE PROCESSING METHODS." Annals of the Academy of Romanian Scientists. Series on Engineering Sciences 5, no. 2 (2013): 23-34.
Moe, Marianne. Poul Krefting Og Buskerudmesteren: En Undersøkelse Av En Gruppe Figurative Intarsiamøbler Laget I Norge På 1700-tallet. Oslo: Institutt for filosofi, ide- og kunsthistorie og klassiske språk, Universitetet i Oslo, 2007.
Robinson, Seri C. "Cultures of Spalting." Encyclopedia (Basel, Switzerland) 2, no. 3 (2022): 1395-407.
Store norske leksikon (2005 - 2007): intarsia i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 12. juli 2023 fra https://snl.no/intarsia